Nå sitter jeg i min ny-rydda leilighet, nydusja med burka på hodet og øynene store som klinkekuler. Mens jeg ryddet fant jeg mine gamle dagbøker, så har nå lest om mine ups and downs i 2006 og 2007. Det var utrolig koselig, men samtidig veldig frustrerende å lese. Plutselig slo det meg; bloggen min - den har jeg heelt glemt den siste tiden. Når trynet mitt henger over hamburgerplata 24 timer 5 dager i uken og 2 dager over vindunken så er det ikke rart jeg blir vimsete og tom i hodet - slik jeg har vært i det siste. Rimelig lost og stressa (som ALLTID) - uten egentlig å vite hvorfor, som vanlig. Men nei, nå har jeg hatt et lite oppgjør med meg selv og er klar for en ny morgendag som skal bli super. Jeg skal legge meg med et smil om munnen og drømme om hvor bra det skal bli fremover. Det er tross alt kun 3 dager til jul (hjelp), alle har kommet hjem for ferie (hurra) og det er masse som skjer fremover (endelig). Hva er det å klage på? Jeg har det faktisk som plommen i egget - synd det bare tar så lang tid før jeg finner ut hvor bra jeg har det. Men nå er det stop - tenk på barna i Afrika. Herregud, jeg er en prinsesse i forhold og det er bare grusomt å tenke på. Takknemligheten lenge leve.

Natta.