Ut på tur aldri sur!

I går, fredag 5 desember, reiste Ida Martine og jeg til pappa. Det som var, var at denne turen kom til å bli lenger enn vi noen gang hadde forestilt oss. Først og fremst, pappa bor i Sverige, nærmere bestemt ca 1,5 time fra grensen. Halv 1 forlat vi hjembyen for å ha goood tid og kose oss, siden det var første gangen bare Ida og jeg reiste alene. Rett før drøbakk begynner det å komme noen litt rare lyder fra under bilen. Helt sikkert bare snø som går i dekkene tenkte jeg. Ja, m-m, midt i en lang tunell sjekker jeg men da var det ingenting galt - som jeg kunne se. Så fort vi kommer ut av tunellen må jeg sjekke til nærmere, og legger meg ned på bakken, og da var problemet løst. En stor plate av plastikk under bilen hadde løsnet og skrapet bortover veien. Den hadde løsnet bare foran, så den dro med seg masse snø og drit. Jeg fikk revet av halve delen, men den siste fikk jeg ikke løs for den vasr midt under bilen. What to do?? Mange telefoner, mye irritasjon og dårlig tålmodighet førte til at jeg bare kjørte videre for å stoppe på en bensinstasjon. LURT. Kom meg til en bensinstasjon et stykke unna, men plutselig funket ikke gass pedalen. Yes. Etter en del om og men kom vi frem til at pappa måtte hente oss (vi hadde kommet oss til Moss). Så nå står bilen min havarert og parkert i Moss på en bensinstasjon. Grusomt kjedelig.. En tur som skulle bli kortere enn noengang ble lengre enn noengang. Litt over kl 20.00 var vi fremme, altså, en tur på 7, 1/2 time som bleier å ta kun litt over 4. Men men, frem kom vi hvertfall! Og stakkars Molly som måtte være med på dette! Men vi hadde tross mye surr en veldig koselig tur, med mange rare bilder vi fikk tatt i all ventingen! :)