Hvorfor krangler søstre?

Det var et spørsmål som plutselig dukket opp i hodet mitt - hvorfor? Det er jo ingen som er så like hverandre som to søstre - pleier å være sånn hvertfall. Hvis jeg ser på meg selv, så har jeg to yngre søstre. Den eldste av de er bare 19 mnd yngere enn meg, så vi er ganske nærme. Hun ble født når jeg hadde begynt å lære meg ting (som å gå, prate, spise selv osv) og stjelte oppmerksomheten min. Det var grusomt; det lille kreket tok all oppmerksomheten min, selv om jeg til og med lærte meg å hoppe. Jeg husker såklart ikke dette, men vi har film. Jeg liker ikke Karianne som da bare var 3 mnd - stjeler sutten hennes og kaster den veggemellom osv. Hun hadde mer hår enn meg også. På sykehuset fikk hun en søt rosa sløyfe i håret - mens jeg, hennes 19 mnd eldre søster, hadde ikke et hårstrå på hodet. Ja, det var vonde tider for meg det der. Men såklart, sjalusi gikk over til omsorg. Karianne og jeg kan vel ikke ha det bedre enn sånn som nå - se hverandre under jobb-skifte, når jeg er hjemme for å hente klesvask eller når hun sover hos meg. Det er perfekt! Vi krangler ikke lenger - og det er så utrolig deilig! Blir glad når jeg ser henne nå liksom, og det er jeg ikke helt vandt til! hø - snilt ment asså!:) Men ja, jeg skjønner ikke hvorfor søstre krangler. I hvertfall i mitt tilfelle, hvis jeg trengte noen skikkelige råd, hjelp eller en skulder å trøste meg på, da er Karianne den mest perfekte. Sikkert ikke bare fordi hun er søsteren min, men fordi hun er som hun er.